Vinterens trening

I dag har jeg fått en gledelig nyhet. For veldig mange år siden drev jeg med dressurridning. Jeg hadde en vakker fullblodshest som het Safir Whistle. Jeg kjøpte henne som føll og red henne inn selv. Jeg var opptatt av mye av det samme som jeg nå er i forhold til hund. Jeg ville ikke bruke positiv straff. (Pisk, rykking i tøylene etc.) Safir var en aldeles vakker engelsk fullblodshest, som var utrolig snill, rolig og sindig. På den tiden jeg hadde henne, var barna mine i før-skole og skole alder. Jeg studerte på sykepleier-høgskolen og livet var travelt. Det var da jeg møtte Siri. En ung heste-frelst jente fra Brummundal. Hun elsket å drive med hest og ble min redning i tids-klemma. Hun stelte og red Safir to ganger i uka og annehver helg. Det reddet både studiene mine og mye annet. Det som nå er situasjonen er at hun har blitt voksen og har etablert et ridesenter i nærheten av der jeg bor. I dag snakket jeg med henne og hun har gitt meg et tilbud om å låne ridehuset på kveldstid og på helg, slik at Tim og jeg kan trene innendørs i vinter. Hun sier hun glemmer ikke hvor mye glede hun hadde av Safir og at hun gjerne vil gi noe tilbake. O lykke!