torsdag 24. desember 2009

Riktig God Jul og Godt Nyttår!


Tim og jeg ønsker alle gode trenings-kompiser en riktig God Jul og et Godt Nyttår!
Som dere sikkert ser, så var det ikke bare gøy å få tredd en nisslue på hodet for å bli tatt bilde av. Litt store øyne som lurer på hva som skal skje nå.
Han er en tolerant fyr Tim.
Nå senker julefreden seg og så blir det vel forhåpentligvis tid til hygglige turer i snøen og trening i rom-jula.
Foran oss står et nytt år med blanke ark....

søndag 20. desember 2009

Lugnt på bloggfronten

(Tittelen er lånt av Maria Hagström sin siste blogg, også ideen om å fortelle om hunder på stranda.)
To vennlige kjekke unge hann-hunder ved sol senga

For to år siden reiste jeg tilbake til Khao Lak i Thailand. Har vært der to ganger tidligere og var der samme året som tsunamien rammet stedet så brutalt. Da vi var der opplevde vi at mange fine hunder tok følge med oss langs stranden. En kveld vi satt ute på terassen kom det hund som blid og fornøyd kom og hilste på oss. Den la seg til å sove rett ved beina mine. Det samme opplevde vi da vi reiste dit med barn og svigerbarn. Jeg tenkte at hunder i Thailand lever et svært så fritt liv. Og de kom denne gangen også! La seg ved siden av solsengen når dagen var som varmest. Der var det nemlig skygge av trærne og fint å ligge og hvile seg på gresset. Hundene i Khao Lak har nok mye utøy, de klødde seg hele tiden når de ikke sov.


Utsikten fra solsenga mot havet.

Disse to kom hver dag når vi ikke var på forskjellige utflukter. Blide og fornøyde og svært kontakt-søkende. Jeg har mange ganger tenkt at kanskje hunder i Khao Lak er like blide og imøtekommende som menneskene der. Slik som disse to unge hundene. De kan rusle fritt rundt og har nok funnet ut at det er lurt å søke skygge der hvor turistene søker skyggen. Disse to ble en god trøst når Tim måtte bli i Norge. (Tror han ville ha slitt veldig med varmen, mer enn meg.)




Hunder i et buddistisk tempel.


Forrige gang vi var i Khao Lak, rett før tsunamien, ble vi kjent med flere som det var umulig å få kontakt med etter tsunamien. Det ble derfor veldig viktig å kunne reise tilbake for å finne ut hvordan det hadde gått med dem. Gleden var derfor stor over å finne ut at Ying levde og de fleste andre vi hadde møtt og blitt kjent med. Hun tok meg med til et buddistisk kvinnekloster. Vi reiste kl. 07.00 tidlig en morgen. Der ble jeg tatt med inn i et tempel og fikk vite at den øverste nonnen visste jeg var der og ba for meg. Etterpå ble jeg bedt på frokost sammen med nonnene. Ying og jeg skulle vise vår ærbødighet med å hjelpe til med oppvasken etterpå. (En ganske annerledes verden enn den jeg lever i.) Nonnene får mat fra folk som ønsker å bli bønnhørt. Det gjør at de i liten grad trenger å skaffe mat selv og det er rikelig med mat. Såpass mye at de gir restene til hunder som har bosatt seg i tempelområdet. Jeg spurte om jeg kunne få ta bilder av disse hundene ,som var rett utenfor kjøkkenet, og det kunne jeg. Det som overrasket meg var at disse hundene ble skikkelig redde når jeg stod der med kameraet og skulle ta bildet. Det er min tolkning, men det så ut som de trodde jeg skulle skyte. De ble redde og bjeffet mot meg med halen mellom beina. Det tok ganske lang tid før de roet seg såpass at jeg kunnet ta et bilde da de spiste. Det andre som overrasket meg, var at de gaflet i seg mat som er så sterk at jeg har store problemer med å få det i meg. Jeg har vært der så mange ganger at jeg har vent meg til den sterke maten, men det finnes retter jeg ikke greier å få i meg. Det kan gå med masse ris, rikelig med vann og øl for å skylle det ned.

Ying og en av nonnene

Her står Ying og vasker sammen med en av nonnene. Det står en hund rett bak trillebåren. Det som overrasket meg enda mer under dette besøket, var at jeg ble spurt om jeg ville bli med og bli spådd. Jeg ble da med for Ying sin skyld. Hun tror nemlig veldig på dette. Jeg ble spådd av en nonne som røkte gress. Ganske interessant.... Jeg fikk ble spådd at jeg ville få en stor sum penger når jeg kom hjem. Det skjedde ikke annet enn at jeg fikk halv skatt på lønna fra sykehuset. Riktignok mye penger for en fra Khao Lak....


Og her er paradiset, Surin Islands

På Surin Island er det ikke andre hunder enn flyvende hunder. På veg tvers over denne ene øya, fra der vi ankret opp og til den andre siden ,så vi et tre hvor det hang hundrevis av flygende hunder. Jeg har sett de før på Maldivene og synes de er kjempesøte. Det er veldig lett å forstå at de kalles flygende hunder. De har sånne søte snuter og øyne som små hunder kan ha.
Som dere sikkert forstår så er det alt for kaldt til å trene både for Tim og meg. Det var minus 24 fredag kveld. Er det noe rart man lengter.....

søndag 13. desember 2009

Julen nærmer seg med stormskritt!

Det begynner å bli travelt for en som jobber i 100% stilling pluss minst 30% til med egen praksis. I tillegg skal jule-gaver kjøpes inn og hus skal vaskes. Det er mye morsommere å trene sammen med Tim. Men en kan jo snike seg til noen treningsøkter inn i mellom. Jeg sprayet ovnen og mikrobølgeovnen med slik som skal løse opp fastbrent smuss. Det skal stå en time og dermed var det en time som kunne utnyttes til trening. Jeg tok med Tim ned på gressbanen. Der har vi fortsatt vårt prosjekt med å strekke tiden under lineføring og fri ved foten før Tim får belønning, og det går veldig bra så langt. Vi har også trent på fremmadsending til kjegle. Tim har rett og slett fattet poenget med det, og står ved siden av kjeglen som han aldri skulle gjort noe annet. Endelig noe som går lett! Vi har også trent på avstandskommando med sitt fra dekk, stå fra dekk, dekk fra sitt, dekk fra stå, stå fra sitt og sitt fra stå. Det gikk også veldig fint. Vi har hatt mange korte trenings-snutter hvor jeg har kastet ball og lekt med Tim som belønning. Dette begynner nå å gå bedre. Han tar ikke helt av lenger slik han gjorde tidligere, men halen vifter og han ser glad og fornøyd ut. Det er greit å ha to pipeballer slik at han kan bytte med meg. Men han er jammen flink til å komme inn med ballen selv også.
Jeg har kjøpt meg to bøker som blir noe å kose seg med i rom-jula. Det er Babara Handelmann: Hundens språk og atferd og Christina Söndermann: Lek med meg.
Boka "Lek med meg", har jeg allerede begynt å smugtitte i. Det står noe om at lek faktisk er små øvelser som hunden må lære og at lek derfor må belønnes. Det er slik jeg har lært Tim å leke med ball. Han får belønning for å komme tilbake med ballen, enten med at jeg kaster en ny ball, bytter ball, eller klikker og gir ham godbit. Det begynner nå å fungere veldig fint. Jeg skulle ønske jeg hadde visst dette den gangen jeg kjøpte Tim. Men nå får jeg bare tenke at ting kan læres selv om både han og jeg er cross-over. Det tar bare litt lenger tid og vi har måte gå en del omveger før vi kom dit hvor vi er i dag. Men nå må jeg tilbake til julestria.....

onsdag 9. desember 2009

Korte treningsøkter og variasjon

Tim og jeg har trent hver eneste dag i det siste. Det har vært korte sekvenser med lineføring når vi er ute på lufte-tur på morgenen eller forskjellige øvelser på banen eller i ridehuset. Jeg har meldt meg på i klasse 1 i lydighet på Vinstra 17 januar og jobber nå konsekvent med å øke sekvensene i lineføring og fri ved foten. Målet er at Tim den 17 januar skal greie lineføring og fri ved foten uten belønning inne i ringen.
I kveld har vi trent alene i ridehuset. Der hadde vi tre kjemperaske innkallinger fra sitt. Tim lot hestemøkk være hestemøkk og var i skikkelig treningsmodus. Vi tok en innkalling med stå, og han stod. Han travet bare inn fra stå, og fikk ikke belønning. Jeg satte han da fra meg i ny stå og kalte ham inn og galoppen var på plass. Etterpå hadde jeg en treningsøkt med fri ved foten. Jeg leste i går i Håkon Groven sin blogg om overtrening for å få til fine høyrevendinger. Jeg fulgte hans forslag om å svinge 360 grader og å gå mange krappe svinger. Forsøkte også å gå videre når Tim fikk belønningen og økte farten. Om det var øvelsene eller Tim sitt treningsmodus vet jeg ikke, men han fulgte virkelig på og hadde en veldig fin posisjon. Etter en kort sekvens med fri ved foten, gikk jeg over til fremmadsending til kjegla. I dag var han virkelig helt utrolig. Han hadde galopp ut til kjegla og stod som bare det. Nå vil jeg så gjerne lære mer! Vi hadde jo ingen forstyrrelser i dag,( bortsette fra "deilig" hestemøkk da, yum.) Alt er mye vanskeligere når det kommer nye hunder han ikke kjenner, slik som i går på utebanen. Da blir han skikkelig hann-hund og ganske så hopp og sprett. Men vi kommer vel til å få til det etterhvert også.....

torsdag 3. desember 2009

Tim og jeg har planer om å starte i konkurranse

I går trente vi i ridehuset. Vi hadde det helt for oss selv og kunne utfolde oss akkurat som vi ville. Siden Steinar utfordret oss på å gå gjennom hele klasse 1 og jeg opplevde at det gikk bra, har det utviklet seg en ide om å starte i klasse 1 i januar. Jeg har derfor begynt å strekke det å holde holde posisjonen over lengre tid. Vi har baklengskjedet marsj og holdt. Har repetert utgangstilling frivillig noen ganger og klikket og belønnet i posisjon. Har gått noen få skritt, gjort holdt, klikket og belønnet i posisjon. Jeg har lagt til vinkler og vendinger, gjort holdt, klikket og belønnet når Tim har satt seg i utgangstilling. Det er da jeg virkelig koser meg over å ha speil på veggen, som viser meg om Tim har riktig posisjon. Vi har gått gjennom hele øvelsen "stopp under marsj".

I dag har jeg trent sammen med Steinar på banen ute. Han ba meg ta Tim ut av bilen og ta øvelsen stopp under marsj umiddelbart etter at vi kom ut på banen. Det gikk veldig bra. Han sa at hvis han hadde vært dommer ville han ha gitt meg 9,5. Nå gjenstår det å kvalitetssikre dekk. Jeg har trent mye med belønning for at Tim holder hodet rett fram og ikke snur på hodet når jeg beveger meg ut på sidene. Nå er vi så langt at han ikke snur på hodet når jeg går bak ham. Jeg trenger også å strekke tiden. Dette blir en av øvelsene jeg kommer til å legge vekt på når jeg trener med forstyrrelser, fordi det går utmerket når vi er alene.
Steinar og jeg er også "svangre" med å skrive en artikkel. Hva den skal inneholde kan jeg jo ikke si noe om her, fordi vi håper å kunne få publisert artikkelen i hundetidsskriftet Canis. Surprise!

Jeg har nå fått datoer for klikkertrener-kurset. Det gleder jeg meg veldig til! Måtte det bare ikke kollidere med elitekurset i lydighet.....