Riktig God Jul og Godt Nyttår!

Tim og jeg ønsker alle gode trenings-kompiser en riktig God Jul og et Godt Nyttår!

Som dere sikkert ser, så var det ikke bare gøy å få tredd en nisslue på hodet for å bli tatt bilde av. Litt store øyne som lurer på hva som skal skje nå.

Han er en tolerant fyr Tim.

Nå senker julefreden seg og så blir det vel forhåpentligvis tid til hygglige turer i snøen og trening i rom-jula.

Foran oss står et nytt år med blanke ark....

Lugnt på bloggfronten

(Tittelen er lånt av Maria Hagström sin siste blogg, også ideen om å fortelle om hunder på stranda.)
To vennlige kjekke unge hann-hunder ved sol senga

For to år siden reiste jeg tilbake til Khao Lak i Thailand. Har vært der to ganger tidligere og var der samme året som tsunamien rammet stedet så brutalt. Da vi var der opplevde vi at mange fine hunder tok følge med oss langs stranden. En kveld vi satt ute på terassen kom det hund som blid og fornøyd kom og hilste på oss. Den la seg til å sove rett ved beina mine. Det samme opplevde vi da vi reiste dit med barn og svigerbarn. Jeg tenkte at hunder i Thailand lever et svært så fritt liv. Og de kom denne gangen også! La seg ved siden av solsengen når dagen var som varmest. Der var det nemlig skygge av trærne og fint å ligge og hvile seg på gresset. Hundene i Khao Lak har nok mye utøy, de klødde seg hele tiden når de ikke sov.

Utsikten fra solsenga mot havet.

Disse to kom hver dag når vi ikke var på forskjellige utflukter. Blide og fornøyde og svært kontakt-søkende. Jeg har mange ganger tenkt at kanskje hunder i Khao Lak er like blide og imøtekommende som menneskene der. Slik som disse to unge hundene. De kan rusle fritt rundt og har nok funnet ut at det er lurt å søke skygge der hvor turistene søker skyggen. Disse to ble en god trøst når Tim måtte bli i Norge. (Tror han ville ha slitt veldig med varmen, mer enn meg.)

Hunder i et buddistisk tempel.

Forrige gang vi var i Khao Lak, rett før tsunamien, ble vi kjent med flere som det var umulig å få kontakt med etter tsunamien. Det ble derfor veldig viktig å kunne reise tilbake for å finne ut hvordan det hadde gått med dem. Gleden var derfor stor over å finne ut at Ying levde og de fleste andre vi hadde møtt og blitt kjent med. Hun tok meg med til et buddistisk kvinnekloster. Vi reiste kl. 07.00 tidlig en morgen. Der ble jeg tatt med inn i et tempel og fikk vite at den øverste nonnen visste jeg var der og ba for meg. Etterpå ble jeg bedt på frokost sammen med nonnene. Ying og jeg skulle vise vår ærbødighet med å hjelpe til med oppvasken etterpå. (En ganske annerledes verden enn den jeg lever i.) Nonnene får mat fra folk som ønsker å bli bønnhørt. Det gjør at de i liten grad trenger å skaffe mat selv og det er rikelig med mat. Såpass mye at de gir restene til hunder som har bosatt seg i tempelområdet. Jeg spurte om jeg kunne få ta bilder av disse hundene ,som var rett utenfor kjøkkenet, og det kunne jeg. Det som overrasket meg var at disse hundene ble skikkelig redde når jeg stod der med kameraet og skulle ta bildet. Det er min tolkning, men det så ut som de trodde jeg skulle skyte. De ble redde og bjeffet mot meg med halen mellom beina. Det tok ganske lang tid før de roet seg såpass at jeg kunnet ta et bilde da de spiste. Det andre som overrasket meg, var at de gaflet i seg mat som er så sterk at jeg har store problemer med å få det i meg. Jeg har vært der så mange ganger at jeg har vent meg til den sterke maten, men det finnes retter jeg ikke greier å få i meg. Det kan gå med masse ris, rikelig med vann og øl for å skylle det ned.

Ying og en av nonnene

Her står Ying og vasker sammen med en av nonnene. Det står en hund rett bak trillebåren. Det som overrasket meg enda mer under dette besøket, var at jeg ble spurt om jeg ville bli med og bli spådd. Jeg ble da med for Ying sin skyld. Hun tror nemlig veldig på dette. Jeg ble spådd av en nonne som røkte gress. Ganske interessant.... Jeg fikk ble spådd at jeg ville få en stor sum penger når jeg kom hjem. Det skjedde ikke annet enn at jeg fikk halv skatt på lønna fra sykehuset. Riktignok mye penger for en fra Khao Lak....

Og her er paradiset, Surin Islands

På Surin Island er det ikke andre hunder enn flyvende hunder. På veg tvers over denne ene øya, fra der vi ankret opp og til den andre siden ,så vi et tre hvor det hang hundrevis av flygende hunder. Jeg har sett de før på Maldivene og synes de er kjempesøte. Det er veldig lett å forstå at de kalles flygende hunder. De har sånne søte snuter og øyne som små hunder kan ha.
Som dere sikkert forstår så er det alt for kaldt til å trene både for Tim og meg. Det var minus 24 fredag kveld. Er det noe rart man lengter.....

Julen nærmer seg med stormskritt!

Det begynner å bli travelt for en som jobber i 100% stilling pluss minst 30% til med egen praksis. I tillegg skal jule-gaver kjøpes inn og hus skal vaskes. Det er mye morsommere å trene sammen med Tim. Men en kan jo snike seg til noen treningsøkter inn i mellom. Jeg sprayet ovnen og mikrobølgeovnen med slik som skal løse opp fastbrent smuss. Det skal stå en time og dermed var det en time som kunne utnyttes til trening. Jeg tok med Tim ned på gressbanen. Der har vi fortsatt vårt prosjekt med å strekke tiden under lineføring og fri ved foten før Tim får belønning, og det går veldig bra så langt. Vi har også trent på fremmadsending til kjegle. Tim har rett og slett fattet poenget med det, og står ved siden av kjeglen som han aldri skulle gjort noe annet. Endelig noe som går lett! Vi har også trent på avstandskommando med sitt fra dekk, stå fra dekk, dekk fra sitt, dekk fra stå, stå fra sitt og sitt fra stå. Det gikk også veldig fint. Vi har hatt mange korte trenings-snutter hvor jeg har kastet ball og lekt med Tim som belønning. Dette begynner nå å gå bedre. Han tar ikke helt av lenger slik han gjorde tidligere, men halen vifter og han ser glad og fornøyd ut. Det er greit å ha to pipeballer slik at han kan bytte med meg. Men han er jammen flink til å komme inn med ballen selv også.
Jeg har kjøpt meg to bøker som blir noe å kose seg med i rom-jula. Det er Babara Handelmann: Hundens språk og atferd og Christina Söndermann: Lek med meg.
Boka "Lek med meg", har jeg allerede begynt å smugtitte i. Det står noe om at lek faktisk er små øvelser som hunden må lære og at lek derfor må belønnes. Det er slik jeg har lært Tim å leke med ball. Han får belønning for å komme tilbake med ballen, enten med at jeg kaster en ny ball, bytter ball, eller klikker og gir ham godbit. Det begynner nå å fungere veldig fint. Jeg skulle ønske jeg hadde visst dette den gangen jeg kjøpte Tim. Men nå får jeg bare tenke at ting kan læres selv om både han og jeg er cross-over. Det tar bare litt lenger tid og vi har måte gå en del omveger før vi kom dit hvor vi er i dag. Men nå må jeg tilbake til julestria.....

Korte treningsøkter og variasjon

Tim og jeg har trent hver eneste dag i det siste. Det har vært korte sekvenser med lineføring når vi er ute på lufte-tur på morgenen eller forskjellige øvelser på banen eller i ridehuset. Jeg har meldt meg på i klasse 1 i lydighet på Vinstra 17 januar og jobber nå konsekvent med å øke sekvensene i lineføring og fri ved foten. Målet er at Tim den 17 januar skal greie lineføring og fri ved foten uten belønning inne i ringen.
I kveld har vi trent alene i ridehuset. Der hadde vi tre kjemperaske innkallinger fra sitt. Tim lot hestemøkk være hestemøkk og var i skikkelig treningsmodus. Vi tok en innkalling med stå, og han stod. Han travet bare inn fra stå, og fikk ikke belønning. Jeg satte han da fra meg i ny stå og kalte ham inn og galoppen var på plass. Etterpå hadde jeg en treningsøkt med fri ved foten. Jeg leste i går i Håkon Groven sin blogg om overtrening for å få til fine høyrevendinger. Jeg fulgte hans forslag om å svinge 360 grader og å gå mange krappe svinger. Forsøkte også å gå videre når Tim fikk belønningen og økte farten. Om det var øvelsene eller Tim sitt treningsmodus vet jeg ikke, men han fulgte virkelig på og hadde en veldig fin posisjon. Etter en kort sekvens med fri ved foten, gikk jeg over til fremmadsending til kjegla. I dag var han virkelig helt utrolig. Han hadde galopp ut til kjegla og stod som bare det. Nå vil jeg så gjerne lære mer! Vi hadde jo ingen forstyrrelser i dag,( bortsette fra "deilig" hestemøkk da, yum.) Alt er mye vanskeligere når det kommer nye hunder han ikke kjenner, slik som i går på utebanen. Da blir han skikkelig hann-hund og ganske så hopp og sprett. Men vi kommer vel til å få til det etterhvert også.....

Tim og jeg har planer om å starte i konkurranse

I går trente vi i ridehuset. Vi hadde det helt for oss selv og kunne utfolde oss akkurat som vi ville. Siden Steinar utfordret oss på å gå gjennom hele klasse 1 og jeg opplevde at det gikk bra, har det utviklet seg en ide om å starte i klasse 1 i januar. Jeg har derfor begynt å strekke det å holde holde posisjonen over lengre tid. Vi har baklengskjedet marsj og holdt. Har repetert utgangstilling frivillig noen ganger og klikket og belønnet i posisjon. Har gått noen få skritt, gjort holdt, klikket og belønnet i posisjon. Jeg har lagt til vinkler og vendinger, gjort holdt, klikket og belønnet når Tim har satt seg i utgangstilling. Det er da jeg virkelig koser meg over å ha speil på veggen, som viser meg om Tim har riktig posisjon. Vi har gått gjennom hele øvelsen "stopp under marsj".

I dag har jeg trent sammen med Steinar på banen ute. Han ba meg ta Tim ut av bilen og ta øvelsen stopp under marsj umiddelbart etter at vi kom ut på banen. Det gikk veldig bra. Han sa at hvis han hadde vært dommer ville han ha gitt meg 9,5. Nå gjenstår det å kvalitetssikre dekk. Jeg har trent mye med belønning for at Tim holder hodet rett fram og ikke snur på hodet når jeg beveger meg ut på sidene. Nå er vi så langt at han ikke snur på hodet når jeg går bak ham. Jeg trenger også å strekke tiden. Dette blir en av øvelsene jeg kommer til å legge vekt på når jeg trener med forstyrrelser, fordi det går utmerket når vi er alene.
Steinar og jeg er også "svangre" med å skrive en artikkel. Hva den skal inneholde kan jeg jo ikke si noe om her, fordi vi håper å kunne få publisert artikkelen i hundetidsskriftet Canis. Surprise!

Jeg har nå fått datoer for klikkertrener-kurset. Det gleder jeg meg veldig til! Måtte det bare ikke kollidere med elitekurset i lydighet.....

Stå og dekk under marsj

Den siste uka har Tim og jeg trent stå og dekk under marsj. Vi oppdaget at han gikk to skritt etter meg i forrige uke da vi skulle ha stå under marsj. Det var bare å starte på ny frisk. Tim og jeg trente alene i ridehuset forrige onsdag og startet med frivillig stå under baklengs marsj. Jeg gikk etterhvert sidelengs, og Tim tilbød stå.Til slutt kunne jeg ha frivillig stå under vanlig marsj. Det var lett å se da Tim stoppet, fordi det er speiler på veggen. Vi fikk også satt på kommando.
I dag da vi trente på banen ute, med mange forstyrrelser, gikk det over all forventning å trene både dekk og stå under marsj. Hvit fin snø og doggie zen gjorde at Tim bød på verdens flotteste dekk. Vi trente noen korte økter med dekk. Deretter trente vi stå under marsj. Han tilbød også stå som bare det. Det er når jeg får slike opplevelser at jeg føler jeg har igjen noe for alt strevet og finpussen! Det gjør at jeg blir mer optimistisk når øvelser ikke går bra. Det går an å starte på nytt og så vips! Der satt den!

Utfordring

Bilde fra i fjor da vi fikk sølvmerke


I fjor tok Tim og jeg bronsemerket og sølvmerket på en uke. Etterpå har vi deltatt et par ganger uten at vi har lykkes. Jeg blir så nervøs at Tim melder seg helt ut. Da vi oppdaget klikkertrening la jeg i grunnen all konkurranse på is for å kunne komme såpass langt at vi kunne baklengskjede øvelser.

I kveld trente vi på grusbanen i høljende regnvær. Steinar utfordret Anne og meg på å gå gjennom hele klasse 1 øvelsene i lydighet. Vi skulle legge merke til hva vi var fornøyd med teknisk og hva vi ikke var fornøyd med. Anne kommanderte Tim og meg. Da vi var på banen trente Lene med Mira og Anne Berit med Uno. De trente innkalling forbi hverandre, like ved oss. Dette er slike situasjoner hvor Tim ofte kan få helt kikk og løpe av gårde. I kveld gikk han helt supert med full kontakt både i lineføring, temposkifter og i fri ved foten. Han gikk et par skritt etter meg under stå, så der har vi en jobb å gjøre. Han lå helt supert i dekk. Hopp over hinder gikk også helt fint. Innkalling trente vi på før i dag,da jeg kom hjem fra jobb og Tim var full av fart og glede. Rådet til Frode hjalp virkelig. Tim kom som en kule, rett inn på plass! Anne gjorde det også bra med Chanel i kveld, til tross for at hun i utgangspunket var ganske motløs. Jeg ble også ganske oppmuntert fordi det er lenge siden vi har deltatt på noen konkurranse. Det er også noe vi må trene oss opp på. Jeg må trene slik at jeg får nervene under kontroll, slik at jeg ikke smitter Tim med min usikkerhet. Kan en komme dit en gang at konkurranse oppleves morro? Nå må jeg bare gi meg selv en utfordring på dette området, trå til, slik at vi kan få erfaring. (Positiv erfaring) Det hjelper ikke stor å ha en drøm om å kunne delta i elite, hvis jeg ikke tør starte i klasse 1 en gang.

På hytta i Femundsmarka

Tim koser seg i snøen


Tim og jeg har vært på hytta i Sømådalen og ladet batteriene i helga. Det hadde kommet en del snø og jeg måtte måke plass til bilen. Dette er nok den siste turen, hvor vi kan gå på beina fra vegen. Neste gang må vi vente til isen er trygg nok og gå over den fra Johnsgård turistsenter. Tim var nok sliten, for han hadde ikke den farten han pleier å ha. Han løp riktig i forvegen nedover stien, men hadde kun en "raserunde" i lutter glede. Det snødde ganske mye da vi kom, men det ga seg mot kvelden



Tim kommer i full fart på innkalling


Vi trente litt innkalling på lørdag. Han har begynt å komme når jeg plystrer på ham. Har valgt å plystre når vi er i skogen, fordi han hører meg lettere. Farten øker når han får se håndtarget. Nå kunne jeg plystre når han var i full fart på veg vekk fra meg. Da bråsnur han og kommer tilbake i like stor fart. Jeg ønsker og trener mot at dette skal sitte så godt at det skjer helt automatisk.Det sikrer at jeg kan få en helt idiotsikker innkalling på alle steder vi ferdes. Da blir det mye tryggere både for Tim, folk og fe.



Tim nede ved Langsjøen med Sålekinna i solskinn


Lørdag fikk vi strålende solskinn. Det var kuldegrader hele natta og Langsjøen ble islagt. Da jeg tok med Tim ned til isen, turte jeg ikke annet enn å ha på ham bånd, slik at han ikke skulle bli fristet til å løpe ut på den tynne isen. Men jeg trengte ikke å bekymre meg. Han ville i grunnen ikke stå på isen. Jeg forstår det godt fordi det kom både knakelyder og vannet klukket under isen. Isen sukket og stønnet, og det var ganske skummelt. På det ene bildet er det spor fra en rev som har lusket over da isen fortsatt var våt av regnværet dagen før. Tøff Mikkel.


Tim i vika vår med Gloføken i bakgrunnen

Jeg kjøpte Tim da han var 5 mnd. Han var med på hytta første gang da han var nesten 6 mnd. Han stortrives der oppe og er helt tydelig en hund etter snø. Han elsker å base i snø og han elsker å trekke oss på ski. Han fikk trekke første gang i påsken i fjor og det gikk så det grein. Jeg har som mål å lære ham høyre og venstre, slik at det er mulig å ha en viss styring når vi raser av gårde. Over sjøen, som vi må gå på vinterstid, er det et par kilometer og vi er over isen før de andre såvidt har startet på turen. Han er også flink til å trekke pulk. Han fikk trekke det lille barnebarnet vårt en liten tur i påsken og det gikk fint.
Tim skuer ut over sitt rike.

Neste tur oppover blir vel i romjula. Vi har tradisjon på å feire nyttår på hytta. Der er det lite raketter. Ofte er det stjerneklart og aldeles vakkert på den tiden. Det kan også være bitende kaldt,men Tim har fått dekken, så det skal vi takle. I år blir det full hytte og det blir koselig. Tim elsker å ha alle sine rundt seg. Da får han masse kos og mange ski-turer både med den ene og den andre. I morgen blir det å trene lydighet sammen med de vi har gått kurs i grunnferdighet trinn l og ll med. Antagelig starter Steinar opp trinn lll rett over nyttår. Noe vi akter å melde oss på!

Treg innkalling

I går 17.11.09, hadde Tim og jeg en fin treningsøkt alene i ridehuset på kvelden. Jeg har begynt å skrive treningslogg og hadde satt opp to øvelser som vi har fokus på for tiden. Den ene er innkalling med stå. Den andre er dekk under fri ved foten. Jeg trente frivillig dekk, deretter frivillig dekk under baklengs marsj og til slutt med komando, da jeg gikk sidelengs. Etterpå lekte vi og Tim så ut til å storkose seg.
I dag tenkte jeg at det kunne være moro å filme Tim under innkalling fordi han har en aldeles rå fart. Han må derfor få bakparten skikkelig inn under seg for å få til å snu seg inn på plass. Jeg tenkte at det kunne være fint å få dette på film.
Men hva skjer? Jo han kommer i rolig galopp og setter seg på plass. Dette var ikke den vanlige torpedofarten. Nå har vi trent mye nytt i det siste og vi har vært veldig aktive. Det er vel kanskje med Tim som det er med oss andre. Han kan bli sliten han også. Det er som å sammenligne med en sprek hest som kan ha mye "svung" Når den blir sliten blir liksom "svungen" borte. Det er det jeg ser på Tim på filmen... "Svungen" er litt borte.

Tim og jeg trener innkalling nr.1 og 2


Det jeg opplever som veldig bra er at Tim har blitt veldig flink til å være til stede og ha fokus når vi trener på denne gress-sletta. Tidligere kom han i "snusemodus" så fort vi beveget oss på gress.
I kveld har Tim og jeg hatt en kort treningsøkt i ridehuset med Anne og Chanel. Steinar og Blues måtte melde avbud fordi Blues er skadet og har vondt. Da fikk plutselig Tim tilbake farten og spiriten. Det hjelper å trene sammen med ei søt lita frøken som Chanel. Vi trente stå på musematte og noe frivillig stå under innkalling med kort avstand. Vi trente også på det Tim kan best av alt, nemlig apport. Etterpå fikk vi prøvd oss på sikker innkalling med hådtarget, da han ville snuse den søte unge frøkenen bak. Og hvem var det som kom med en gang! Det var Tim! Nå begynner innkallingen med håndtarget å fungere flere steder og med lekre fristelser rett foran snuten! Så selv om innkallingsøvelsen i lydighet, gikk tregt på gressbanen i dag, har vi hatt mange andre vellykkede økter! Jippi! Og leke begynner å bli gøy flere steder enn hjemme i stua og på plenen!

Felt-søk

I kveld har Tim og jeg startet å trene grunntrening i felt-søk. Når en er så heldig og har en som er kjempegod til dette, som trener, så må det jo bare bli bra. Nå i starten trener vi på bane.



Tim fikk presentert en slitt hanske. Han lurte nok på hva i all verden denne matmoren hans hadde funnet på nå. Den var da overhode ikke interessant. Da Steinar viftet litt med den foran nesen hans, ble den litt mer spennende. Etterhvert tok han den da Steinar holdt den og kom frivillig på plass med hansken i munnen. Han fikk klikk og belønning. Etterhvert ble han også belønnet med en liten dra-kamp om hansken. Tim har desverre ikke blit opplært til å leke. Han var nemlig så vill da jeg fikk ham, at jeg har drevet mye mer med demping enn med leking. Det gjør at han demper seg en del selv også når jeg prøver å leke med ham. Men det begynner å løsne. Han kunne holde på litt med den hansken i kveld. Jippi! (Kan der være at en real kosekamp med tauknuten i senga i helga, godt plassert oppå matmor, løsnet noe på leke-motet? Han storkoste seg ihverfall.)



Vi har mange prosejkter pågang i løpet av året som kommer. Klikkertrener-kurs. Trinn 3 kurs i konkurranselydighet og hvis vi er heldige blir vi med på elite-gruppe i lydighet. I tillegg ønsker jeg å bygge videre på bruks-delen fordi det er helt tydelig at Tim synes det er kjempegøy! Og det han synes er gøy, synes også jeg er gøy!

Vår første treningsøkt i ridehus

I kveld har vi prøvd ut hvordan ridehuset fungerer for oss. Jeg er veldig glad for at vi har ordnet oss et slikt fint sted å trene i vinter.
Tim var helt ellevill da vi gikk inn. Det luktet skikkelig spennende og så fant han jo masse fin hestemøkk!
Det var derfor skikkelig moro å oppleve at han var på nett så og si umiddelbart, med masse kontakt!
Anne og Chanel var med. Anne og hadde samme opplevelsen med Chanel. Hun ga også raskt kontakt og jobbet som bare det.

Vi er ikke i tvil om at dette bare må bli et fint sted å trene lydighet gjennom vinteren.
Det som var ekstra bonus var at det er speil på langveggen, slik at en kan følge med hvordan hunden oppfører seg når vi ser rett fram.
Det er også et speil på den ene kortveggen hvor en kan få god oversikt over bakparten til hunden når en rygger.
Det er også veldig god plass og passe mykt underlag!
De som eier denne stallen driver med islandshester og vil ikke har for mye flis som underlag. Dette passer oss godt fordi vi slipper å vasse i flis.
Vi hadde ikke lagt opp til noe stort treningsprogram i kveld. Kun jobbe med kontakt. Lineføring og fri ved foten. Tim og jeg trente også frivillig dekk og etterhvert med stimuluskontroll. Jeg har blitt flinkere på det å sette kriterier og i kveld var kriteriene rett ned i dekk fra sitt, uten å "labbe" seg ned. Han var veldig flink! Og det på et nytt sted. (Og når jeg blir lykkelig, blir han glad og lykkelig.)
Chanel har fått en liten cyste på den ene framlabben og må kun trene rolig. Dette tok også Tim og jeg hensyn til i kveld. Vi fikk en fin fellesdekk uten noen problemer.


Jeg håper vi kan få en god utvikling gjennom vinteren.
Har jo en drøm om å kunne stille i elite og få det til på en positiv og god måte. Har jo blitt bitt av bruks-basillen også og håper å kunne lære Tim felt-søk. Jeg har gjort avtale med Steinar at han skal instruere oss, slik at vi kan bli riktig gode på dette også.
Han og Blues blir med oss og trener i ridehuset på onsdager fram over. Det er inspirerende og bra for oss å trene med noen som gjør det så bra. Forbilder skal man ha!

Det er mange former for trening!

Vi har vært i Oslo og besøkt det lille barnebarnet vårt i helga. Han er ett og et halvt år og blir veldig blid og glad når han får se Tim. Tim blir også veldig glad når han får se Henrik. Vi har aldri "lært" Tim å være forsiktig med ham, men det er han virkelig. Tim flytter seg unna og unngår både å løpe ham ned og å rive ham over ende. Barnebarnet vårt får seg riktig nok en riktig god smask når anledningen byr seg, og halen vifter ham i ansiktet, så han skoggler. Vi har lært Henrik at Tim bare skal klappes forsiktig og at han er en vov-vov.

Henrik har mange fristende leker, men det virker som Tim forstår at de ikke er hans leker. Noen ganger blir en bamse eller ball for fristende, men da kommer han som regel med den i kjeften og leverer den til en av oss. Det er jo vårt ansvar å sørge for at hverken Tim eller Henrik lider noen overlast i forhold til hverandre. Tim spiser alltid maten sin uten å ha Henrik i nærheten og vi passer på at Henrik ikke er alene med Tim. Det ser ut til at de har blitt gode kompiser allerede. Men det koster nok mye krefter å holde seg så kontrollert som Tim er rundt Henrik. Så da vi kom hjem søndag kveld gikk han rett inn, la seg sammen med katten, og sovnet tvert! Like sliten var han, som han kan være når vi har trent inn noe nytt i lydighet eller i bruks!

Baklengskjeding av meldingsdelen i rundering

Tim har løsbittet på plass

I dag har vi begynt å trene på meldingsdelen i rundering. Vi har trent sammen med Anne med Chanel og Steinar med Blues. Steinar og Blues har kommet langt og Steinar jobber nå med å kvalitetsikre medlingsdelen. Anne og Chanel er helt i startgropa i det å jobbe med meldingen. Chanel fattet raskt poenget. Den lille frøkna er kjapp i oppfattelsen og de fikk en veldig fin treningsøkt.

Det er veldig lærerikt å se på når Steinar og Blues trener. De har jo gått mange kurs og er på elite-gruppa i 2009 ved Canis, med Morten og Cecilie som instruktører. Det synes! Steinar har jo drevet med dette lenge og har det meste inne. Han er derfor en veldig viktig treningspartner for Anne og meg som må karakteriseres som helt nybeynnere i denne brukshund-sporten. Det vi er skjønt enig om er at dette er utrolig moro! Det synes Tim og Chanel også. Det er logrende haler og mye tankearbeid!

Tim poserer for fotografen

Tim hadde stor framgang og god læring. Det var helt tydelig at belønning hos figurant Anne

var helt topp. Jeg sendte ham ut frivillig fra stå en del ganger. Deretter var det å få fram frivillig sitt, før han gikk frivillig ut til figurant. Farten er det ikke noe å si på. Den var stor. Etterhver kunne jeg legge på "vis". Han begynt å blir mer sliten da vi introduserte løsbittet. Han løp fint ut de første gangene, men da jeg skulle gi ham løsbittet i sittende, valgte han å slippe det. Vi gikk tilbake til "vis" igjen uten løsbitt for å ha noen vellykkede runder før vi ga oss. Han la seg rett ned og sovnet i bilen etterpå og det er noe han sjeldent gjør! Så dette ble en treningsøkt hvor han måtte bruke både hode og kropp! Løsbittet må nok trenes mer som eget moment før det legges inn i kjeden igjen. Vi tok en bitteliten runde på plenen da vi kom hjem igjen, og som du ser på bildene gikk det helt fint. Steinar har rådet meg til å trene korte økter med Tim. Når han ikke forstår eller blir sliten kommer han rakst i "snuse-modus". Det er noe jeg håper vi etterhvert kan unngå.

Vinterens trening

I dag har jeg fått en gledelig nyhet. For veldig mange år siden drev jeg med dressurridning. Jeg hadde en vakker fullblodshest som het Safir Whistle. Jeg kjøpte henne som føll og red henne inn selv. Jeg var opptatt av mye av det samme som jeg nå er i forhold til hund. Jeg ville ikke bruke positiv straff. (Pisk, rykking i tøylene etc.) Safir var en aldeles vakker engelsk fullblodshest, som var utrolig snill, rolig og sindig. På den tiden jeg hadde henne, var barna mine i før-skole og skole alder. Jeg studerte på sykepleier-høgskolen og livet var travelt. Det var da jeg møtte Siri. En ung heste-frelst jente fra Brummundal. Hun elsket å drive med hest og ble min redning i tids-klemma. Hun stelte og red Safir to ganger i uka og annehver helg. Det reddet både studiene mine og mye annet. Det som nå er situasjonen er at hun har blitt voksen og har etablert et ridesenter i nærheten av der jeg bor. I dag snakket jeg med henne og hun har gitt meg et tilbud om å låne ridehuset på kveldstid og på helg, slik at Tim og jeg kan trene innendørs i vinter. Hun sier hun glemmer ikke hvor mye glede hun hadde av Safir og at hun gjerne vil gi noe tilbake. O lykke!

Hopp over hinder

Baklengskjeding av hopp over hinder.

(Videoen er naturlig nok kortet ned en hel del. Jeg har utelatt de scenene hvor Tim satt lenge og tenkte, samt de scenen hvor han løp etter egen nese.)

I dag har Tim og jeg trent baklengs- kjeding av hopp over hinder til klasse ll. Vi trente sammen med våre gode treningskamerater Anne og Chanel. Chanel er en søt liten rottweiler-frøken på to år som Tim har et godt øye til.

Anne og jeg hjalp hverandre Til å begynne med skjønte ikke Tim helt hva som var forventet av ham og da gjorde han det han pleier, løpe av gårde og snuse i bakken. Dette er typisk Tim når han blir usikker. Jeg skulle ønske jeg kunne ha litt mer is i magen og ikke agerer med en gang han gjøre dette. Tror jeg har blitt litt flinkere, men slik ble det nok ikke i dag.
Tim forstod etterhvert hva som var forventet av ham, og vi fikk en god progresjon. Forrige gang vi trente på dette, gikk det veldig bra. I dag gikk det ikke helt som smurt, men jeg trøster meg med at det er av feil man lærer....
Etter at jeg og Tim hadde hatt en treningsøkt hadde Anne og Chanel en fin økt. Deretter reiste vi ut i skogen. Der trente vi trekant-innkalling. Det gikk over all forventning. Tim var super-flink. Deretter trenet vi med løs-bitt. Starten på meldingsdelen i rundering. Det gikk også over all forventing! Anne lurte på om vi hadde tjuvtrent siden forrige helg.

Vi avsluttet treningen i en fin gapahuk med pølser, kaffe og kjeks. Tim og Chanel hadde en lekestund. Tim og Chanel viste seg som rolige og modne hunder, da det kom en løs elghund. Det er alltid godt å kunne avslutte trening med noe som er så hyggelig! God belønning for alle.

Tim og jeg har vært på kurs i rundering hos Lotta Könberg i Östersund 09 -11.10, med Morten Egtvedt som instruktør!
Vi reiste til hytta i Femundsmarka torsdag den 08.10 for å overnatte. Der var det snø og veldig vakkert. Tim ble overbegeistret. Han raste avgårde da han kom ut av bilen og vi gikk fra vegen nedover til hytta. Han holdt full rulle hele vegen, bare avbrudt av å rulle rundt i snøen. Han er en ekte vinterhund! Med full oppakning kom vi oss fram på hytta klokken 17. Det var bare to kuldegrader og strålende solskinn. Morgenen etter viser bildet at Tim har funnet en lekker pinne, med Langsjøen og Gloføken i bakgrunn. Deretter gikk ferden videre til Östersund via Røros. Vi brukte fem timer på turen og fikk innstallert oss på Clarion hotel Grand. Klokken 19.00 var det teori på Canis sitt lager i Östersund. Lotta stod for bevertning og salg av varer. Morten underviste i grunnleggende prinsipper for klikkertrening i søk/rundering. Klokken 21.30 stupte vi til køys klar for praktisk læring lørdag.


Tim gir god kontakt

Tim opplevde mye læring i Östersund. Vi måtte passere både resepsjonen og baren på hotellet, for å komme inn i heisen. Der var det mange mennesker, som han vanligvis finner svært så spennende. Han oppførte seg som en verdensvant hund og gikk verdig inn i heisen. Han fikk naturligvis lov å prøve senga på hotellrommet sammen med mor, men det ble fort for varm. Gulvet var å foretrekke! Lørdag 09.10, møttes vi klokken ni. Det var sju eksvipasjer, medregnet Morten og Kira. Tror (dette er min tolkning) at Morten syntes han hadde en brokete gjeng. Jeg synes dette bidro til mye læring!


Tim er klar for figurant

Tim var ikke helt klar for å finne figuranter ved første treningsøkt. Han var opptatt av å løpe avgårde og følge hva snuten ga ham beskjed om. Ekte hannhund... Lotta tok på seg både å filme og ta bilder. I tillegg bidro hun som figurant for flere av oss og var et glimrende forbilde for hvordan figuranter bidrar til god forsterkning. Som igjen bidrar til at hunden søker ut og fram.





Tim i farta!

Vi holdt på i 9 timer første dagen. Tim og jeg fikk to økter i likhet med de andre. Det var morsomt å se hvordan de med lang erfaring og de med lite erfaring etterhvert kunne bidra overfor hverandre og hverandres hunder. Vi hadde et stor sprik i alder både når det gjaldt hunder og eiere! Lotta og Morten bidro med sin kunnskap, som gjorde at vi fikk en god utvikling. Søndag hold vi på i sju timer og vi fikk også til to økter hver. Tim ble etterhvert mer stabil og vi fikk en bedre flying. Han ble desverre halt det siste øktet. (Heldigvis er det ikke noe alvorlig og han er helt fin nå.) Vi har lært og erfart mye bra på kurset og jeg har fått mang ideer om videre trening.


Tim har funnet figurant Sandra

Tim har fungert bedre på trening hjemme, enn hva han gjorde i Östersund. Men jeg synes det hjelper å trene flere steder fordi det utfordrer oss på det som er trygt og forutsigbart. Jeg ser at vi trenger å trene mye mer på innkalling og lydighet. Det er bare å stå på og trene videre! Det er også viktig å finne god nok forsterkning. Kattemat var det som fungerte bra på siste økt. Han er ikke det matvraket mange tror golden er.


Tim sin første treningsøkt i Östersund


Filmen har ikke verdens beste kvalitet, men den sier noe om Tim og hvordan snuten blir sterkere enn all annen belønning. Nå er det bare å trene, trene , trene, så kommer vi sterkere tilbake. Takk til Lotta Könberg og Morten Egtvedt for et glimrende kurs. Takk til alle dere figuranter som fikk Tim til å ville mer! Vi var ganske slitne, da vi etter nok en fem timers kjøre-tur ,kom fram til hytta kl. 21.30 søndag kveld. Det var bra hodelykten var lett tilgjenglig da vi tok fatt på vegen til hytta i snø og 2 kuldegrader. Det var bare å fyre opp, ordne seg mat og etterhvert stupe utmattet til køys. Tim og jeg var helt skutt. Dagen etter tok vi fatt på vegen til Hamar. Vi er nok snart i treningsmodus igjen...

På tur i Femundsmarka

Tim og jeg har vært på tur i Femundsmarka i helga.Vi hadde med oss Ingrid som var til god hjelp da vi trente "trekantinnkalling".
Tim har fattet poenget og kommer fint inn til håndtarget og setter seg umiddelbart i utgangstilling.

Han har blitt veldig flink når det gjelder innkalling generelt. Han bråsnur når jeg sier "Tim" selv om han er i "skogen sin" på hytta.Det er veldig moro å oppleve hvor automatisk dette nå går. Nå gjelder det å få generalisert det.

Vi har også trent på fri ved foten. Det vil si, Tim bestemte seg for å trene på dette helt frivillig! Det synes jeg er veldig fint at han gjør. Hele vegen ned fra fjellet kom han inn på min venstre side og ga blikkontakt. Jeg klikket, ga godbit og ga ham fri. Han kom inn igjen, ga kontakt og slik holdt vi på.

Han er jo en hund etter vann og myrhull. Da vi var på veg opp til Gloføken fant han et lekkert myrhull. Han var helt svart. Heldigvis var det en bekk han kunne ligge i etterpå som tok av det verste. Vi har hatt en flott helg på hytta!

Komme i gang med gode treningsrutiner

Håper å komme i gang med gode treningsrutiner for Tim og meg ved å skrive blogg. Har lest flere av bloggene via Canis. Jammen er det mange flinke folk og hunder der ute! Det ble veldig inspirerende lesning og jeg har allerede lagt med på som følger av flere.

Tim og jeg har gått flere kurs hos Canis og har blitt veldig inspirert! Vi skal til Østersund i oktober på kurs hos Lotta. Det er Morten Egtvedt som er instuktør og vi håper å få med oss masse nyttig i.f.t rundering. Vi har trent en del rundering etter at vi gikk grunnkurs i rundering hos Camilla på Hønefoss og både Tim og jeg synes det er veldig morsomt og spennende!

Vi har trent noe i Hamar og noe i Stange. Sist vi trente i Romedal i Stange hadde Tina med fotoappartat. Tim var kjempeflink da vi trente på flying.