I fjor tok Tim og jeg bronsemerket og sølvmerket på en uke. Etterpå har vi deltatt et par ganger uten at vi har lykkes. Jeg blir så nervøs at Tim melder seg helt ut. Da vi oppdaget klikkertrening la jeg i grunnen all konkurranse på is for å kunne komme såpass langt at vi kunne baklengskjede øvelser.I kveld trente vi på grusbanen i høljende regnvær. Steinar utfordret Anne og meg på å gå gjennom hele klasse 1 øvelsene i lydighet. Vi skulle legge merke til hva vi var fornøyd med teknisk og hva vi ikke var fornøyd med. Anne kommanderte Tim og meg. Da vi var på banen trente Lene med Mira og Anne Berit med Uno. De trente innkalling forbi hverandre, like ved oss. Dette er slike situasjoner hvor Tim ofte kan få helt kikk og løpe av gårde. I kveld gikk han helt supert med full kontakt både i lineføring, temposkifter og i fri ved foten. Han gikk et par skritt etter meg under stå, så der har vi en jobb å gjøre. Han lå helt supert i dekk. Hopp over hinder gikk også helt fint. Innkalling trente vi på før i dag,da jeg kom hjem fra jobb og Tim var full av fart og glede. Rådet til Frode hjalp virkelig. Tim kom som en kule, rett inn på plass! Anne gjorde det også bra med Chanel i kveld, til tross for at hun i utgangspunket var ganske motløs. Jeg ble også ganske oppmuntert fordi det er lenge siden vi har deltatt på noen konkurranse. Det er også noe vi må trene oss opp på. Jeg må trene slik at jeg får nervene under kontroll, slik at jeg ikke smitter Tim med min usikkerhet. Kan en komme dit en gang at konkurranse oppleves morro? Nå må jeg bare gi meg selv en utfordring på dette området, trå til, slik at vi kan få erfaring. (Positiv erfaring) Det hjelper ikke stor å ha en drøm om å kunne delta i elite, hvis jeg ikke tør starte i klasse 1 en gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar