Lydighetskonkurranse i Flatebyhallen

Tim ligger i ro selv om en hund skritter over halen


Vi har vært i Flatebyhallen i Enebakk i dag 24.01.10. Follo brukshundklubb var arrangører for en stor lydighetskonkurranse som også var tellende for uttak til landslaget i lydighet.
Jeg hadde ikke meldt på Tim og meg nettop fordi dette er et sted med mange og mye forstyrrelser. Ikke et sted for en nybegynner kanskje. Men det ble jo et ypperlig sted å trene på å kunne slappe av og kose seg der det foregår mye. Tim var virkelig avslappet. Han satt og lå foran meg da det ruslet og gikk mange hunder og folk forbi.



Tim har funnet Guro

Vi traff en hel gjeng fra Hamar. Det var tollergjengen som vi trente med før vi begynte med klikkertrening. De er veldig aktive og har deltatt i mange lydighetskonkurranser. Veldig morro å følge dem og se hvor langt de har kommet.
Ronny og Guro er samboere er veldig aktive i tollermiljøet. De arrangerte tollertreff før jul og har knyttet et stort nettverk gjennom dette.






Ronny og Mikkel i elite

Ronny var vår første instruktør i lydighet Jeg var helt uerfaren når det gjaldt hund og han hjalp oss i en vanskelig periode hvor Tim var en hyperaktiv ung kar.
Ronny kommer til å nå langt med Mikkel. Det er bare å være obs på den ekvipasjen!
De hadde desverre ikke dagen sin i dag. Det ble en del uheldige omstendigheter som gjorde at Mikkel falt ut.






Ronny i elite og Guro i klasse lll

Det som ble veldig pussig var at til tross for så mange startende og at de startet i hver sin klasse, endte Ronny og Guro samtidig i hver sin ring. Og de ringene var ved siden av hverandre!
Det ble ikke helt greit for Mikkel, som helt tydelig hørte Guro rope "stå" til Salsa. Han falt helt ut. Det påvirket nok også Ronny.
På bilde har jeg fanget både Ronny med Mikkel og Guro med Salsa samtidig, i hver sin klasse og i hver sin ring.




Guro og Salsa i klasse lll

Guro og Salsa endte som nummer 9 av 21 startende. De fikk to nuller og tredje premie. Jeg synes de er flinke. Men bare vent...vi kommer etter med stormskritt!

Vi må bare lære en del nødvendig i forhold til baklengskjeding først!

Vi må også tilegne oss litt erfaring fra slike steder og det er vi i gang med.




Karianne med Zappa i klasse ll
Karianne og Zappa hadde nok ikke dagen sin de heller. Han falt en del ut og tempo ble etterhvert helt fraværende.
Jeg har begynt å tenke at det kanskje ikke er så farlig om en får 0. Det er jo bare å starte på nytt neste gang. Det viktigste må jo være å ha det gøy!
Hvis en står på og trener må en jo lykkes en gang!
Det var veldig inspirerende å se alle de som deltok i elite. Det var blandt annet folk som har vært på landslaget og som sikker kommer dit igjen. (Jeg har sett Trond Brustad og Bajazz!)


På torsdag starter Tim og jeg på trinn 3 i konkurranselydighet, med Steinar Johansen v Canis hundeskole. Om fjorten dager skal vi på shapingkurs en hel helg hos Camilla Lien. Vi har kommet med på klikkertrenerkurset hos Canis 2010. Tenker vi etterhvert skal få til like mye som mange av de vi så i dag! Håper å komme med på elitegruppa i lydighet....!

Til ettertanke

Jeg har sett gjennom filmen fra stevnet på Vinstra et par ganger i dag. Det jeg ser, som jeg ikke har vært klar over, er at jeg nok ha vært mer anspent enn jeg ante. Det jeg ser, liker jeg ikke.
Jeg er ganske streng med Tim når jeg skal sette ham inn på plass før innkalling. (Han så et par lekre golden som han gjerne skulle hilst på.) I stedet for å bruke "blid-stemmen", tar jeg tak i halsbåndet og sier navnet hans med streng stemme. (Huff og huff!). Jeg tar et nytt tak før han skal hoppe over hinderet. Ikke rart han kan tenke seg å løpe tilbake til gode venner og buret sitt. Han får en streng "fot" og kommer inn på plass. (Huff og huff)
Hvis noen kan gi meg noen gode råd om hvordan jeg burde håndtert denne situasjonen vil jeg sette pris på det. Mitt råd til meg selv er at jeg må senke skuldrene og leke mer!(Det er noe som heter: "Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør")
Jeg blir ihvertfall ikke noe fornøyd av å se hvordan jeg håndterte situasjonen. Jeg skulle ønske jeg kunne finne en mer leken form og ikke ta det så alvorlig. Er det mulig å komme dit noen gang?
Jo det må det jo være. Tim er jo i utgangspunktet en skikkelig gladgutt og det skulle jeg bidra til i alle situasjoner. Tenk om jeg kunne leke fram den adferden og så kunne vi begge glede oss over det vi driver med.
En kveld i forrige uke, når både Tim og jeg i grunnen var litt lei alt som helt trening av lydighet, gikk vi ut i snøen hvor jeg kastet ut godbiter som han snuste seg fram til. Han ble så glad og ivrig. Slik ønsker jeg at vi skal ha det. Vi har også trent på at han skulle være i stoff-buret,som vi skulle ha med på stevnet, med å legge godbiter under tepper som han kunne snuse fram. Han ble kjempeivrig og baset rundt inne i buret, glad og fornøyd.La seg der inne og tittet ut. Kom ut igjen og så spørrende på meg om det ikke var flere godbiter å gjemme der inne. Det samme fjeset har han ofte når vi har trent rundering, bare se på dette bildet....

Sånn ønsker jeg han skal ha det når vi driver med lydighet også! Jeg blir nemlig glad når han er glad ,og jeg vet at han blir glad når jeg er glad. Jeg har tenkt, og lurer på: jeg må ha fokus på hva han tilbyr (og ikke kreve at han skal....)og vise ham genuin glede over det han tilbyr (som jeg vil ha...) hmm vanskelig... Var dette til å forstå?
I kveld trente vi dekk på banen hos Hamar og omegn hundeklubb, hvor det var unghundkurs like ved. Tim gjorde jobben han, men jeg skal si han var i høygir. I slike situasjoner tror jeg han ville blitt kjempeglad om han fikk stormløpe på et jorde etterpå. Slik blir det neste gang.
På søndag reiser vi til Enebakk/Follo og trener på å være på stevne uten å delta. Da kan det hende det blir mye morsommere både for Tim og meg?! Kanskje vi kan leke litt gjemsel med godbiter der blandt alle hundene!

Konkurranse

I dag har vi prøvd oss på klasse l i lydighet på Vinstra.
Målet mitt var "å trene nervene mine" Jeg har ikke konkurrert med Tim etter at vi begynte med klikkertrening. I dag har jeg "trent nervene mine". Vi deltok og jeg var ikke riktig så nervøs som jeg har vært tidligere. Men hva med Tim? Jeg opplevde at det var dårlig med kontakt. Han falt liksom sammen.
Den kontakten han har gitt på trening var mer eller mindre borte.

Slik gikk det:

Det jeg ikke har med på filmen er tannvisning og fellesdekk. Vi fikk 10 på tannvisning og 0 på fellesdekk. (Tim reiste seg opp. Han la seg ned igjen på avstandskommando, men det hjelper jo ikke.)

Det er ihvertfall morro å ha deltatt.


Nå har Tim og jeg bare en ting å gjøre. Vi må trene mye mer på å være der hvor det er mange hunder og mennesker! (Mener å huske ett eller annet om generalisering, sa hun)
Vi må å se framover og ta lærdom av det vi har erfart. Jeg må gjøre Tim trygg nok til å prestere også i disse situasjonene og da er det kun trening som fører framover. Trening gjør mester! Vi skal videre!

Det som var veldig hyggelig på Vinstra var å oppleve to gode venner,Anne og Ingrid, som ble med oppover og backet oss opp. Anne var helt tydelig på at hun syntes at vi hadde gjort det veldig bra! (Hun minnet meg om bl.a 4 x 8,5 og at hun enda ikke har våget å stille i konkurranse).
Og her er de!


På fellesdekk lå Zorro ved siden av Tim. Det var veldig hyggeligå få møte Frode og Zorro, som vi har blitt kjent med gjennom å følge hverandres blogger. Denne gangen fikk Tim og jeg flere poeng enn Frode og Zorro. Men.... når jeg ser hva de får til på trening, tenker jeg at her blir det etterhvert beinhard konkurranse for veldig mange : ) Bare vent til de også får trent på forstyrrelser i alle former og varianter..... Frode har også filmet deres innsats på lydighetsbanen i dag og skal legge det inn på bloggen sin.
Det jeg også opplevde som fint i dag var at hun som vant eliteklassen, var en utrolig positiv person overfor hunden sin. Hun viste mye glede og hadde ingen strenghet i stemmen sin. Noe å ha som forbilde! Det som også er et forbilde er hvordan Ronny Lillebakken taklet at Mikkel ikke mestret flere øvelser i elite i dag. Ronny var bare positiv og blid mot ham. Tap og vinn med samme sinn!

Jeg tenker jeg tar med Tim til Follo til helga, på lydighetsstevne. Der har vi ikke meldt oss på, men det er en fin anledning til å trene på å være sammen med mange hunder og mennesker.

I morgen er det trening. Steinar sier at nå har vi en referanse å trene ut i fra fram til neste konkurranse! Her er det bare å stå på!

Konkurransetrening og fri dressur!

Trening i isolert ridehus!





Tim trener fellesdekk

Vi har leid et isolert ridehus i helga. Med alt fra -27 til -23 grader på dagtid, er det helt umulig å trene utendørs!
Ridehuset jeg pleier å låne var utleid i helga, men hun some eier huset visste råd. Hun kjenner en annen ridehus-eier og ga meg telefonnummeret dit. Jeg kunne leie huset i helga og var overlykkelig! Når en har meldt seg på i konkurranse, så har man meldt seg på i konkurranse, og da er det bare å trene konkurranse!


Som dere sikkert ser på bildet så ligger Tim alene, men slik er det slett ikke!





Her er Anne m Chanel på sidelinjen.

Anne og Chanel er rett ved siden av og trener på å gå rundt kjegle. Chanel er riktig så ivrig og Anne gir høylytt honnør til henne for dette! Veldig fin forstyrrelse. Chanel har i tillegg løpetid og lukter helt herlig for den unge herrevofsen Tim!

Han har lagt ned hodet helt av seg selv. Tenker jeg etterhvert skal shape inn dette. (Men ikke nå rett før vi skal til Vinstra.) Vi skal på shapingkurs i februar hos Camilla Lien på Hønefoss og da skal vi benytte sjansen til å få til dette!

Lene og 9 mnd gamle Rex. (Mira er i bilen)
Rett foran Tim var den 9 mnd gamle tervisen Rex. Han er mer høyt oppe, enn nede på bakken, og lager masse lyd. Bedre forstyrrelse skal man lete lenge etter. De var så "snille" at de på oppfordring gikk oppover mot Doogie-zen skålen til Tim. HAN LÅ!

Han snur seg heller ikke mot meg der jeg flyr rundt med kamera.

Jeg la ham lenger nede i ridehuset litt tidliger i økten. Han lå helt rolig da jeg jeg gikk ut av huset for å hente noe i bilen. Han lå helt rolig selv om jeg var ute av syne.

Vi har også strekt tiden til 4 minutter og han ligger. Nå håper jeg bare ar det sitter når vi kommer til Vinstra. Det jeg opplevde som var helt fantastisk, unikt, fabelaktig, vidunderlig etc., var at han ga meg kontakt og satt helt rolig ved siden av meg da Rex stakk fra Lene og hadde tenkt å leke med Tim. Tidligere ville han ha tatt helt av og blitt med på leken. Lene ble like forbauset som meg, og det ble Rex også!. Jeg hadde bare lyst til å hoppe og danse, men når Tim greier å beholde roen skal jeg i hvertfall greie det! Men jack-pot ble det!!

Etter en time i ridehuset dro vi ut på tur i skogen.

Skogstur i fri dressur!

Hmmm en vel- duftende Canel

Vi har et veldig fint terreng like i nærheten av der vi bor. Det er mange flotte stier og terreng for både spor og rundering. Når det er -23 grader, er det umulig å drive med det, men å la hundene løpe fritt og styre sitt eget tempo går helt fint. Vi hunde-eiere har kledd oss med flere lag ull og vandrer med.
Det er veldig vakkert i granskogen, med furmo, nå når sola skinner.

"Hei Tim, kom igjen a!"

Rex og Tim koser seg. Merker at Tim av og til kan la seg rive med

"Okey!"

Tim løper etter med ørene flagrende

"YES! JIPPI"

Som dere ser på bildet, det er langt mellom bakken og Rex! Det er vel dette som kan kalles "fri dressur" Så flott å se denne glade unge gutten glede seg så enormt!

"Skal jeg ta deg eller? Tøff som jeg er!"

Rex barsker seg. Det ser mye verre ut enn det egentlig er. Tim bøyer unna og snuser seg videre og bare krever å være den som skal gå fremst.

Ikke vær så treg a....

Tim bare bøyer unna, løper framover og lar den unge tassen bli igjen.

Men hey, der har vi jo Mira også, og Chanel!

Gutten lider valgets kvaler. Hvilken av damene skal han velge, tervisen Mira eller rottisen Chanel.

Er det noe rart man får rim på snuten!

Vi har hatt en kjempefin helg med trening og tur både på lørdag og søndag.

Til uka blir det trening ute på mandag, hvis det ikke blir under 20 kuldegrader. Det blir trening i ridehuset på tirsdag og onsdag. På torsdag reiser Tim og jeg til Oslo. (Disse styremøtene....) Fredag og lørdag blir det bare å prøve å befeste det vi nå kan, og søndag 17.01 blir det lydighet klasse 1 på Vinstra. Jeg har som mål å trene mine konkurranse-nerver og så får det gå som det går!

Første treningsøkt i 2010

Tim i sofa-modus

Juleferien er over og nå er det bare å stå på med trening fram til vi skal delta på Vinstra. Vi har hatt et par treningsøkter i rom-jula, men har ellers kost oss mye hjemme. Det ble ikke tur på hytta i Femundsmarka i nyttårshelga. Det var forferdelig kaldt der oppe. Den dagen vi hadde tenkt å reise opp var det 28,3 kuldegrader. Det ville betydd fyringsvakt om natta og lite mulighet for ute-aktiviteter. Ganske håpløst med en liten gutt på ett og et halvt år. Hele familien feiret derfor nyttår hjemme hos oss og det ble veldig hyggelig. Jeg var veldig spent på hvordan Tim kom til å reagere på nyttårsraketter. Han har jo vært på hytta hvert nyttår siden han kom til . De rakettene han har hørt var to til tre stykker, mange kilometer unna. Det gikk over all forventning. Han reagerte overhode ikke. Han var like avslappet som alltid ut på kvelden. Veldig glad for det altså.
I dag var det opp av sofaen og ut i kulda. Det var -20 på treningsbanen. Prioriterte derfor trening med fart og bevegelse både av hund og fører. Det ble mange korte snutter med lineøring og temposkifte. Tim var i skikkelig treningsform og ga kjempekontakt. I morgen og onsdag blir det trening i ridehuset og forhåpentligvis litt mindre kaldt.