Til ettertanke

Jeg har sett gjennom filmen fra stevnet på Vinstra et par ganger i dag. Det jeg ser, som jeg ikke har vært klar over, er at jeg nok ha vært mer anspent enn jeg ante. Det jeg ser, liker jeg ikke.
Jeg er ganske streng med Tim når jeg skal sette ham inn på plass før innkalling. (Han så et par lekre golden som han gjerne skulle hilst på.) I stedet for å bruke "blid-stemmen", tar jeg tak i halsbåndet og sier navnet hans med streng stemme. (Huff og huff!). Jeg tar et nytt tak før han skal hoppe over hinderet. Ikke rart han kan tenke seg å løpe tilbake til gode venner og buret sitt. Han får en streng "fot" og kommer inn på plass. (Huff og huff)
Hvis noen kan gi meg noen gode råd om hvordan jeg burde håndtert denne situasjonen vil jeg sette pris på det. Mitt råd til meg selv er at jeg må senke skuldrene og leke mer!(Det er noe som heter: "Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør")
Jeg blir ihvertfall ikke noe fornøyd av å se hvordan jeg håndterte situasjonen. Jeg skulle ønske jeg kunne finne en mer leken form og ikke ta det så alvorlig. Er det mulig å komme dit noen gang?
Jo det må det jo være. Tim er jo i utgangspunktet en skikkelig gladgutt og det skulle jeg bidra til i alle situasjoner. Tenk om jeg kunne leke fram den adferden og så kunne vi begge glede oss over det vi driver med.
En kveld i forrige uke, når både Tim og jeg i grunnen var litt lei alt som helt trening av lydighet, gikk vi ut i snøen hvor jeg kastet ut godbiter som han snuste seg fram til. Han ble så glad og ivrig. Slik ønsker jeg at vi skal ha det. Vi har også trent på at han skulle være i stoff-buret,som vi skulle ha med på stevnet, med å legge godbiter under tepper som han kunne snuse fram. Han ble kjempeivrig og baset rundt inne i buret, glad og fornøyd.La seg der inne og tittet ut. Kom ut igjen og så spørrende på meg om det ikke var flere godbiter å gjemme der inne. Det samme fjeset har han ofte når vi har trent rundering, bare se på dette bildet....

Sånn ønsker jeg han skal ha det når vi driver med lydighet også! Jeg blir nemlig glad når han er glad ,og jeg vet at han blir glad når jeg er glad. Jeg har tenkt, og lurer på: jeg må ha fokus på hva han tilbyr (og ikke kreve at han skal....)og vise ham genuin glede over det han tilbyr (som jeg vil ha...) hmm vanskelig... Var dette til å forstå?
I kveld trente vi dekk på banen hos Hamar og omegn hundeklubb, hvor det var unghundkurs like ved. Tim gjorde jobben han, men jeg skal si han var i høygir. I slike situasjoner tror jeg han ville blitt kjempeglad om han fikk stormløpe på et jorde etterpå. Slik blir det neste gang.
På søndag reiser vi til Enebakk/Follo og trener på å være på stevne uten å delta. Da kan det hende det blir mye morsommere både for Tim og meg?! Kanskje vi kan leke litt gjemsel med godbiter der blandt alle hundene!