søndag 1. november 2009

Baklengskjeding av meldingsdelen i rundering

Tim har løsbittet på plass
I dag har vi begynt å trene på meldingsdelen i rundering. Vi har trent sammen med Anne med Chanel og Steinar med Blues. Steinar og Blues har kommet langt og Steinar jobber nå med å kvalitetsikre medlingsdelen. Anne og Chanel er helt i startgropa i det å jobbe med meldingen. Chanel fattet raskt poenget. Den lille frøkna er kjapp i oppfattelsen og de fikk en veldig fin treningsøkt.
Det er veldig lærerikt å se på når Steinar og Blues trener. De har jo gått mange kurs og er på elite-gruppa i 2009 ved Canis, med Morten og Cecilie som instruktører. Det synes! Steinar har jo drevet med dette lenge og har det meste inne. Han er derfor en veldig viktig treningspartner for Anne og meg som må karakteriseres som helt nybeynnere i denne brukshund-sporten. Det vi er skjønt enig om er at dette er utrolig moro! Det synes Tim og Chanel også. Det er logrende haler og mye tankearbeid!
Tim poserer for fotografen

Tim hadde stor framgang og god læring. Det var helt tydelig at belønning hos figurant Anne
var helt topp. Jeg sendte ham ut frivillig fra stå en del ganger. Deretter var det å fram frivillig sitt, før han gikk frivillig ut til figurant. Farten er det ikke noe å si på. Den var stor. Etterhver kunne jeg legge på "vis". Han begynt å blir mer sliten da vi introduserte løsbittet. Han løp fint ut de første gangene, men da jeg skulle gi ham løsbittet i sittende, valgte han å slippe det. Vi gikk tilbake til "vis" igjen uten løsbitt for å ha noen vellykkede runder før vi ga oss. Han la seg rett ned og sovnet i bilen etterpå og det er noe han sjeldent gjør! Så dette ble en treningsøkt hvor han måtte bruke både hode og kropp! Løsbittet må nok trenes mer som eget moment før det legges inn i kjeden igjen. Vi tok en bitteliten runde på plenen da vi kom hjem igjen, og som du ser på bildene gikk det helt fint. Steinar har rådet meg til å trene korte økter med Tim. Når han ikke forstår eller blir sliten kommer han rakst i "snuse-modus". Det er noe jeg håper vi etterhvert kan unngå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar