JAKT-CUP OG LYDIGHET
Jeg måtte bare låne dette bildet som Guro tok på jakt-cup i helga.
Et typisk bilde av Tim når han, glad og full av entusiasme, er med på aktiviteter.
Vi har nemlig vært på jakt-cup hos Tollerparken som eies av Ronny og Guro.
Wenche hilser på Ronny
Siden retriverklubben lokalt ikke arrangerer så mye annet enn miljøtrening, fant Ronny og Guro ut at de like gjerne kunne arrangere aktiviteter selv. De inviterte oss retriever folk til jakt-cup i 2010. Lørdag ble første del av ti øvelser arrangert. Jakt-cupen er helt uformell og skal øve oss i det å konkurrere i.f.t jakt av (søte små ender) dummies. Tim og jeg har aldri drevet med denne type aktivitet og jeg meldte oss derfor på i "blåbær-klassen" (den letteste)
Wenche får to dummies av dommer
I blåbærklassen skal man gå fot inn på området. Vi får to dummies av dommer og går fot med hunden til et anvist sted og legger ned en dummy.
Hund og fører går så fot mot et nytt anvist sted, der de legger ned den andre dummyen.
Wenche og Tim går fra det andre anviste stedet
Hund og fører går tilbake til den første dummyen.
Wenche går fra Tim som skal bli på stedet.
Fører skal plukke opp den første dummyen og gå fra hunden som skal bli sittende eller liggende på stedet.
Fører skal så gå for å plukke opp den andre dummyen, før han/hun returnerer til hunden.
Wenche avleverer dummyene.
Hund og fører går tilbake til dommer og avleverer dummiene.
Ronny og Guros er flotte arrangører!
Det var tre klasser. "Blåbær", "jordbær"og "multe". "Blåbær" er den lettest, "jordbær" noe vanskeligere og "multe" den vanskeligste. Vi kom på nest siste plass i vår klasse. Men det var en morsom øvelse. Det som ikke var noe morsomt var at Tim var så overlykkelig over å komme til et sted med mange mennesker han har møtt før (og mange nye hunder han slett ikke har møtt før.)
Jeg fikk rett og slett ikke kontakt med ham. Han dro meg rundt som en potet-sekk. Han er så forbasket sterk, og når han setter alle kluter til, har jeg ikke en sjans.
Det ble grilling av pølser og hyggelig samvær til tross. Han roet seg jo etterhvet. Men målet blir å trene det " å komme på trening" eller "å komme på konkurranse"
SØNSDAGENS TRENING "Å KOMME PÅ TRENING".
Tim kommer ut av bilen
Steinar tipset oss til å bruke avstandsbelønning slik at Tim kunne tilby frivillig kontakt ut av bilen.
Her går han med en helt annen kontakt enn det vi erfarte på lørdag hos Ronny og Guro
Her er han i kjente omgivelser, hvor han kjenner folk og hunder.
Vi fikk mange nyttige tips av Steinar på hvordan vi kan gå forsiktig fram slik at vi får generaliser godt nok
Tim har super kontakt med matmor. Steinar i bakgrunnen
Vi baklengskjeder det å gå ut av bilen. Tim gir mer og mer kontakt. Han drar meg virkelig ikke rundt som en potet-sekk her nei!
Skal du ikke snart si "vær så god?"
Tim tok etterhvert tegningen og jobbet som en helt. Han dro seg fram mot kanten og "god-luktene" de første gangene, men etterhvert var det full kontakt og "vente på vær så god" for å få lov til å spise godbitene.
Etterpå trente vi på å stå ved kjegla. Jeg har tatt en aldeles nydelig billedserie av Anne og Chanel da de trente på dette. Det tenker jeg skal komme som et eget innlegg, med fokus på hvordan man kan shape og baklengskjede!
Tusen takk Anne for veldig god støtte og oppmuntring i ettermiddag da jeg var oppgitt og følte at verden gikk oss i mot. Jeg blir alltid slik når Tim har dratt meg rundt, eller stikker på oppdagelses-ferd uten å bry seg katta om hvor jeg befinner meg i verden. (Han er nok mer opptatt av matmor og hvor jeg befinner meg enn jeg aner.)
Steinar hjelper oss også i forhold til dette. Av og til synes jeg det er så for basket vanskelig å forstå hvordan det er lurt å trene. Han kommer med gode råd, finurlige spørsmål og streite tips. Jeg lærer mer og mer for hver dag.
Siden retriverklubben lokalt ikke arrangerer så mye annet enn miljøtrening, fant Ronny og Guro ut at de like gjerne kunne arrangere aktiviteter selv. De inviterte oss retriever folk til jakt-cup i 2010. Lørdag ble første del av ti øvelser arrangert. Jakt-cupen er helt uformell og skal øve oss i det å konkurrere i.f.t jakt av (søte små ender) dummies. Tim og jeg har aldri drevet med denne type aktivitet og jeg meldte oss derfor på i "blåbær-klassen" (den letteste)
Wenche får to dummies av dommer
I blåbærklassen skal man gå fot inn på området. Vi får to dummies av dommer og går fot med hunden til et anvist sted og legger ned en dummy.
Hund og fører går så fot mot et nytt anvist sted, der de legger ned den andre dummyen.
Wenche og Tim går fra det andre anviste stedet
Hund og fører går tilbake til den første dummyen.
Wenche går fra Tim som skal bli på stedet.
Fører skal plukke opp den første dummyen og gå fra hunden som skal bli sittende eller liggende på stedet.
Fører skal så gå for å plukke opp den andre dummyen, før han/hun returnerer til hunden.
Wenche avleverer dummyene.
Hund og fører går tilbake til dommer og avleverer dummiene.
Ronny og Guros er flotte arrangører!
Det var tre klasser. "Blåbær", "jordbær"og "multe". "Blåbær" er den lettest, "jordbær" noe vanskeligere og "multe" den vanskeligste. Vi kom på nest siste plass i vår klasse. Men det var en morsom øvelse. Det som ikke var noe morsomt var at Tim var så overlykkelig over å komme til et sted med mange mennesker han har møtt før (og mange nye hunder han slett ikke har møtt før.)Jeg fikk rett og slett ikke kontakt med ham. Han dro meg rundt som en potet-sekk. Han er så forbasket sterk, og når han setter alle kluter til, har jeg ikke en sjans.
Det ble grilling av pølser og hyggelig samvær til tross. Han roet seg jo etterhvet. Men målet blir å trene det " å komme på trening" eller "å komme på konkurranse"
SØNSDAGENS TRENING "Å KOMME PÅ TRENING".
Tim kommer ut av bilen
Steinar tipset oss til å bruke avstandsbelønning slik at Tim kunne tilby frivillig kontakt ut av bilen.
Her går han med en helt annen kontakt enn det vi erfarte på lørdag hos Ronny og Guro
Her er han i kjente omgivelser, hvor han kjenner folk og hunder.
Vi fikk mange nyttige tips av Steinar på hvordan vi kan gå forsiktig fram slik at vi får generaliser godt nok
Tim har super kontakt med matmor. Steinar i bakgrunnen
Vi baklengskjeder det å gå ut av bilen. Tim gir mer og mer kontakt. Han drar meg virkelig ikke rundt som en potet-sekk her nei!
Skal du ikke snart si "vær så god?"
Tim tok etterhvert tegningen og jobbet som en helt. Han dro seg fram mot kanten og "god-luktene" de første gangene, men etterhvert var det full kontakt og "vente på vær så god" for å få lov til å spise godbitene.
Etterpå trente vi på å stå ved kjegla. Jeg har tatt en aldeles nydelig billedserie av Anne og Chanel da de trente på dette. Det tenker jeg skal komme som et eget innlegg, med fokus på hvordan man kan shape og baklengskjede!
Tusen takk Anne for veldig god støtte og oppmuntring i ettermiddag da jeg var oppgitt og følte at verden gikk oss i mot. Jeg blir alltid slik når Tim har dratt meg rundt, eller stikker på oppdagelses-ferd uten å bry seg katta om hvor jeg befinner meg i verden. (Han er nok mer opptatt av matmor og hvor jeg befinner meg enn jeg aner.)
Steinar hjelper oss også i forhold til dette. Av og til synes jeg det er så for basket vanskelig å forstå hvordan det er lurt å trene. Han kommer med gode råd, finurlige spørsmål og streite tips. Jeg lærer mer og mer for hver dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar