Stå og dekk under marsj

Den siste uka har Tim og jeg trent stå og dekk under marsj. Vi oppdaget at han gikk to skritt etter meg i forrige uke da vi skulle ha stå under marsj. Det var bare å starte på ny frisk. Tim og jeg trente alene i ridehuset forrige onsdag og startet med frivillig stå under baklengs marsj. Jeg gikk etterhvert sidelengs, og Tim tilbød stå.Til slutt kunne jeg ha frivillig stå under vanlig marsj. Det var lett å se da Tim stoppet, fordi det er speiler på veggen. Vi fikk også satt på kommando.
I dag da vi trente på banen ute, med mange forstyrrelser, gikk det over all forventning å trene både dekk og stå under marsj. Hvit fin snø og doggie zen gjorde at Tim bød på verdens flotteste dekk. Vi trente noen korte økter med dekk. Deretter trente vi stå under marsj. Han tilbød også stå som bare det. Det er når jeg får slike opplevelser at jeg føler jeg har igjen noe for alt strevet og finpussen! Det gjør at jeg blir mer optimistisk når øvelser ikke går bra. Det går an å starte på nytt og så vips! Der satt den!

Utfordring

Bilde fra i fjor da vi fikk sølvmerke


I fjor tok Tim og jeg bronsemerket og sølvmerket på en uke. Etterpå har vi deltatt et par ganger uten at vi har lykkes. Jeg blir så nervøs at Tim melder seg helt ut. Da vi oppdaget klikkertrening la jeg i grunnen all konkurranse på is for å kunne komme såpass langt at vi kunne baklengskjede øvelser.

I kveld trente vi på grusbanen i høljende regnvær. Steinar utfordret Anne og meg på å gå gjennom hele klasse 1 øvelsene i lydighet. Vi skulle legge merke til hva vi var fornøyd med teknisk og hva vi ikke var fornøyd med. Anne kommanderte Tim og meg. Da vi var på banen trente Lene med Mira og Anne Berit med Uno. De trente innkalling forbi hverandre, like ved oss. Dette er slike situasjoner hvor Tim ofte kan få helt kikk og løpe av gårde. I kveld gikk han helt supert med full kontakt både i lineføring, temposkifter og i fri ved foten. Han gikk et par skritt etter meg under stå, så der har vi en jobb å gjøre. Han lå helt supert i dekk. Hopp over hinder gikk også helt fint. Innkalling trente vi på før i dag,da jeg kom hjem fra jobb og Tim var full av fart og glede. Rådet til Frode hjalp virkelig. Tim kom som en kule, rett inn på plass! Anne gjorde det også bra med Chanel i kveld, til tross for at hun i utgangspunket var ganske motløs. Jeg ble også ganske oppmuntert fordi det er lenge siden vi har deltatt på noen konkurranse. Det er også noe vi må trene oss opp på. Jeg må trene slik at jeg får nervene under kontroll, slik at jeg ikke smitter Tim med min usikkerhet. Kan en komme dit en gang at konkurranse oppleves morro? Nå må jeg bare gi meg selv en utfordring på dette området, trå til, slik at vi kan få erfaring. (Positiv erfaring) Det hjelper ikke stor å ha en drøm om å kunne delta i elite, hvis jeg ikke tør starte i klasse 1 en gang.

På hytta i Femundsmarka

Tim koser seg i snøen


Tim og jeg har vært på hytta i Sømådalen og ladet batteriene i helga. Det hadde kommet en del snø og jeg måtte måke plass til bilen. Dette er nok den siste turen, hvor vi kan gå på beina fra vegen. Neste gang må vi vente til isen er trygg nok og gå over den fra Johnsgård turistsenter. Tim var nok sliten, for han hadde ikke den farten han pleier å ha. Han løp riktig i forvegen nedover stien, men hadde kun en "raserunde" i lutter glede. Det snødde ganske mye da vi kom, men det ga seg mot kvelden



Tim kommer i full fart på innkalling


Vi trente litt innkalling på lørdag. Han har begynt å komme når jeg plystrer på ham. Har valgt å plystre når vi er i skogen, fordi han hører meg lettere. Farten øker når han får se håndtarget. Nå kunne jeg plystre når han var i full fart på veg vekk fra meg. Da bråsnur han og kommer tilbake i like stor fart. Jeg ønsker og trener mot at dette skal sitte så godt at det skjer helt automatisk.Det sikrer at jeg kan få en helt idiotsikker innkalling på alle steder vi ferdes. Da blir det mye tryggere både for Tim, folk og fe.



Tim nede ved Langsjøen med Sålekinna i solskinn


Lørdag fikk vi strålende solskinn. Det var kuldegrader hele natta og Langsjøen ble islagt. Da jeg tok med Tim ned til isen, turte jeg ikke annet enn å ha på ham bånd, slik at han ikke skulle bli fristet til å løpe ut på den tynne isen. Men jeg trengte ikke å bekymre meg. Han ville i grunnen ikke stå på isen. Jeg forstår det godt fordi det kom både knakelyder og vannet klukket under isen. Isen sukket og stønnet, og det var ganske skummelt. På det ene bildet er det spor fra en rev som har lusket over da isen fortsatt var våt av regnværet dagen før. Tøff Mikkel.


Tim i vika vår med Gloføken i bakgrunnen

Jeg kjøpte Tim da han var 5 mnd. Han var med på hytta første gang da han var nesten 6 mnd. Han stortrives der oppe og er helt tydelig en hund etter snø. Han elsker å base i snø og han elsker å trekke oss på ski. Han fikk trekke første gang i påsken i fjor og det gikk så det grein. Jeg har som mål å lære ham høyre og venstre, slik at det er mulig å ha en viss styring når vi raser av gårde. Over sjøen, som vi må gå på vinterstid, er det et par kilometer og vi er over isen før de andre såvidt har startet på turen. Han er også flink til å trekke pulk. Han fikk trekke det lille barnebarnet vårt en liten tur i påsken og det gikk fint.
Tim skuer ut over sitt rike.

Neste tur oppover blir vel i romjula. Vi har tradisjon på å feire nyttår på hytta. Der er det lite raketter. Ofte er det stjerneklart og aldeles vakkert på den tiden. Det kan også være bitende kaldt,men Tim har fått dekken, så det skal vi takle. I år blir det full hytte og det blir koselig. Tim elsker å ha alle sine rundt seg. Da får han masse kos og mange ski-turer både med den ene og den andre. I morgen blir det å trene lydighet sammen med de vi har gått kurs i grunnferdighet trinn l og ll med. Antagelig starter Steinar opp trinn lll rett over nyttår. Noe vi akter å melde oss på!

Treg innkalling

I går 17.11.09, hadde Tim og jeg en fin treningsøkt alene i ridehuset på kvelden. Jeg har begynt å skrive treningslogg og hadde satt opp to øvelser som vi har fokus på for tiden. Den ene er innkalling med stå. Den andre er dekk under fri ved foten. Jeg trente frivillig dekk, deretter frivillig dekk under baklengs marsj og til slutt med komando, da jeg gikk sidelengs. Etterpå lekte vi og Tim så ut til å storkose seg.
I dag tenkte jeg at det kunne være moro å filme Tim under innkalling fordi han har en aldeles rå fart. Han må derfor få bakparten skikkelig inn under seg for å få til å snu seg inn på plass. Jeg tenkte at det kunne være fint å få dette på film.
Men hva skjer? Jo han kommer i rolig galopp og setter seg på plass. Dette var ikke den vanlige torpedofarten. Nå har vi trent mye nytt i det siste og vi har vært veldig aktive. Det er vel kanskje med Tim som det er med oss andre. Han kan bli sliten han også. Det er som å sammenligne med en sprek hest som kan ha mye "svung" Når den blir sliten blir liksom "svungen" borte. Det er det jeg ser på Tim på filmen... "Svungen" er litt borte.

Tim og jeg trener innkalling nr.1 og 2


Det jeg opplever som veldig bra er at Tim har blitt veldig flink til å være til stede og ha fokus når vi trener på denne gress-sletta. Tidligere kom han i "snusemodus" så fort vi beveget oss på gress.
I kveld har Tim og jeg hatt en kort treningsøkt i ridehuset med Anne og Chanel. Steinar og Blues måtte melde avbud fordi Blues er skadet og har vondt. Da fikk plutselig Tim tilbake farten og spiriten. Det hjelper å trene sammen med ei søt lita frøken som Chanel. Vi trente stå på musematte og noe frivillig stå under innkalling med kort avstand. Vi trente også på det Tim kan best av alt, nemlig apport. Etterpå fikk vi prøvd oss på sikker innkalling med hådtarget, da han ville snuse den søte unge frøkenen bak. Og hvem var det som kom med en gang! Det var Tim! Nå begynner innkallingen med håndtarget å fungere flere steder og med lekre fristelser rett foran snuten! Så selv om innkallingsøvelsen i lydighet, gikk tregt på gressbanen i dag, har vi hatt mange andre vellykkede økter! Jippi! Og leke begynner å bli gøy flere steder enn hjemme i stua og på plenen!

Felt-søk

I kveld har Tim og jeg startet å trene grunntrening i felt-søk. Når en er så heldig og har en som er kjempegod til dette, som trener, så må det jo bare bli bra. Nå i starten trener vi på bane.



Tim fikk presentert en slitt hanske. Han lurte nok på hva i all verden denne matmoren hans hadde funnet på nå. Den var da overhode ikke interessant. Da Steinar viftet litt med den foran nesen hans, ble den litt mer spennende. Etterhvert tok han den da Steinar holdt den og kom frivillig på plass med hansken i munnen. Han fikk klikk og belønning. Etterhvert ble han også belønnet med en liten dra-kamp om hansken. Tim har desverre ikke blit opplært til å leke. Han var nemlig så vill da jeg fikk ham, at jeg har drevet mye mer med demping enn med leking. Det gjør at han demper seg en del selv også når jeg prøver å leke med ham. Men det begynner å løsne. Han kunne holde på litt med den hansken i kveld. Jippi! (Kan der være at en real kosekamp med tauknuten i senga i helga, godt plassert oppå matmor, løsnet noe på leke-motet? Han storkoste seg ihverfall.)



Vi har mange prosejkter pågang i løpet av året som kommer. Klikkertrener-kurs. Trinn 3 kurs i konkurranselydighet og hvis vi er heldige blir vi med på elite-gruppe i lydighet. I tillegg ønsker jeg å bygge videre på bruks-delen fordi det er helt tydelig at Tim synes det er kjempegøy! Og det han synes er gøy, synes også jeg er gøy!

Vår første treningsøkt i ridehus

I kveld har vi prøvd ut hvordan ridehuset fungerer for oss. Jeg er veldig glad for at vi har ordnet oss et slikt fint sted å trene i vinter.
Tim var helt ellevill da vi gikk inn. Det luktet skikkelig spennende og så fant han jo masse fin hestemøkk!
Det var derfor skikkelig moro å oppleve at han var på nett så og si umiddelbart, med masse kontakt!
Anne og Chanel var med. Anne og hadde samme opplevelsen med Chanel. Hun ga også raskt kontakt og jobbet som bare det.

Vi er ikke i tvil om at dette bare må bli et fint sted å trene lydighet gjennom vinteren.
Det som var ekstra bonus var at det er speil på langveggen, slik at en kan følge med hvordan hunden oppfører seg når vi ser rett fram.
Det er også et speil på den ene kortveggen hvor en kan få god oversikt over bakparten til hunden når en rygger.
Det er også veldig god plass og passe mykt underlag!
De som eier denne stallen driver med islandshester og vil ikke har for mye flis som underlag. Dette passer oss godt fordi vi slipper å vasse i flis.
Vi hadde ikke lagt opp til noe stort treningsprogram i kveld. Kun jobbe med kontakt. Lineføring og fri ved foten. Tim og jeg trente også frivillig dekk og etterhvert med stimuluskontroll. Jeg har blitt flinkere på det å sette kriterier og i kveld var kriteriene rett ned i dekk fra sitt, uten å "labbe" seg ned. Han var veldig flink! Og det på et nytt sted. (Og når jeg blir lykkelig, blir han glad og lykkelig.)
Chanel har fått en liten cyste på den ene framlabben og må kun trene rolig. Dette tok også Tim og jeg hensyn til i kveld. Vi fikk en fin fellesdekk uten noen problemer.


Jeg håper vi kan få en god utvikling gjennom vinteren.
Har jo en drøm om å kunne stille i elite og få det til på en positiv og god måte. Har jo blitt bitt av bruks-basillen også og håper å kunne lære Tim felt-søk. Jeg har gjort avtale med Steinar at han skal instruere oss, slik at vi kan bli riktig gode på dette også.
Han og Blues blir med oss og trener i ridehuset på onsdager fram over. Det er inspirerende og bra for oss å trene med noen som gjør det så bra. Forbilder skal man ha!

Det er mange former for trening!

Vi har vært i Oslo og besøkt det lille barnebarnet vårt i helga. Han er ett og et halvt år og blir veldig blid og glad når han får se Tim. Tim blir også veldig glad når han får se Henrik. Vi har aldri "lært" Tim å være forsiktig med ham, men det er han virkelig. Tim flytter seg unna og unngår både å løpe ham ned og å rive ham over ende. Barnebarnet vårt får seg riktig nok en riktig god smask når anledningen byr seg, og halen vifter ham i ansiktet, så han skoggler. Vi har lært Henrik at Tim bare skal klappes forsiktig og at han er en vov-vov.

Henrik har mange fristende leker, men det virker som Tim forstår at de ikke er hans leker. Noen ganger blir en bamse eller ball for fristende, men da kommer han som regel med den i kjeften og leverer den til en av oss. Det er jo vårt ansvar å sørge for at hverken Tim eller Henrik lider noen overlast i forhold til hverandre. Tim spiser alltid maten sin uten å ha Henrik i nærheten og vi passer på at Henrik ikke er alene med Tim. Det ser ut til at de har blitt gode kompiser allerede. Men det koster nok mye krefter å holde seg så kontrollert som Tim er rundt Henrik. Så da vi kom hjem søndag kveld gikk han rett inn, la seg sammen med katten, og sovnet tvert! Like sliten var han, som han kan være når vi har trent inn noe nytt i lydighet eller i bruks!

Baklengskjeding av meldingsdelen i rundering

Tim har løsbittet på plass

I dag har vi begynt å trene på meldingsdelen i rundering. Vi har trent sammen med Anne med Chanel og Steinar med Blues. Steinar og Blues har kommet langt og Steinar jobber nå med å kvalitetsikre medlingsdelen. Anne og Chanel er helt i startgropa i det å jobbe med meldingen. Chanel fattet raskt poenget. Den lille frøkna er kjapp i oppfattelsen og de fikk en veldig fin treningsøkt.

Det er veldig lærerikt å se på når Steinar og Blues trener. De har jo gått mange kurs og er på elite-gruppa i 2009 ved Canis, med Morten og Cecilie som instruktører. Det synes! Steinar har jo drevet med dette lenge og har det meste inne. Han er derfor en veldig viktig treningspartner for Anne og meg som må karakteriseres som helt nybeynnere i denne brukshund-sporten. Det vi er skjønt enig om er at dette er utrolig moro! Det synes Tim og Chanel også. Det er logrende haler og mye tankearbeid!

Tim poserer for fotografen

Tim hadde stor framgang og god læring. Det var helt tydelig at belønning hos figurant Anne

var helt topp. Jeg sendte ham ut frivillig fra stå en del ganger. Deretter var det å få fram frivillig sitt, før han gikk frivillig ut til figurant. Farten er det ikke noe å si på. Den var stor. Etterhver kunne jeg legge på "vis". Han begynt å blir mer sliten da vi introduserte løsbittet. Han løp fint ut de første gangene, men da jeg skulle gi ham løsbittet i sittende, valgte han å slippe det. Vi gikk tilbake til "vis" igjen uten løsbitt for å ha noen vellykkede runder før vi ga oss. Han la seg rett ned og sovnet i bilen etterpå og det er noe han sjeldent gjør! Så dette ble en treningsøkt hvor han måtte bruke både hode og kropp! Løsbittet må nok trenes mer som eget moment før det legges inn i kjeden igjen. Vi tok en bitteliten runde på plenen da vi kom hjem igjen, og som du ser på bildene gikk det helt fint. Steinar har rådet meg til å trene korte økter med Tim. Når han ikke forstår eller blir sliten kommer han rakst i "snuse-modus". Det er noe jeg håper vi etterhvert kan unngå.