Skuddtrening





Da vi var i Trondheim på elitegruppa i september, inviterte Håkon og Marthe oss til skuddtrening på lørdag kveld. Dette var en anledning vi ikke kunne la gå fra oss. Hvis Tim skal bli en god brukshund må han tåle skudd. Vi rakk såvidt innom hotellet etter en sju timer lang dag i elitgruppa. Så gikk ferden opp til Håkon og Marthe. Først tegnet Håkon opp en kurve i.f.t hvordan hunden bør takle skuddene. Dette leses best ved å se at hunden vil spise godbiter. Hvis den ikke vil spise de lenger, så har en gått for langt og da er det en lang veg å komme tilbake til det punktet hvor de er uberørt nok til å spise. Vi kjørte bilene et stykker oppover vegen overfor huset deres og parkerte. Deretter gikk vi med en og en hund oppover. Marthe og Enya demonstrerte for oss hvordan det skulle gjøres. Enya kunne starte ganske nærme fordi de hadde prøvd dette tidligere 





Enya spiser godbiter, et godt tegn på at hun tåler skuddene

 
 Håkon stod bak en av bygningene på et tomt bruk, ute av syne for oss. Marthe holdt kontakt med ham på telefon, slik at de kunne avtale når han skulle avfyre skuddene med signalpistolen og hvor mange han skulle avfyre i rekke. Enya taklet det hele fint og de ga seg før hun begynte å bli berørt av skuddene. Deretter var det den ene etter den andre sin tur. Tim og jeg hadde aldri prøvd dette før ogs startet langt nede i vegen for sikkerhets skyld.



Tim tenker kun på belønning. Ingen reaksjon på skuddene langt der oppe et sted

De første skuddene var så langt unna at vi nesten ikke kunne høre dem.Vi fortsatte derfor oppover i et moderat tempo. Jeg brukte håndtarget og kastet godbiter på bakken som belønning. Ella, Marthe og Rolf-Rune gikk sammen med oss. Rolf-Rune tok på seg å ta bilder. Marthe veiledet undervegs og holdt kontakten med Håkon.



Tim spiser godbiter og enser ikke skuddene på veg oppover vegen

 Det var veldig betryggende å se at Tim ikke leet på et øre. Godbitene gikk ned på høykant. Jeg var derfor veldig spent på hvordan han ville håndtere dette da vi kom opp dit hvor Marthe hadde trent med Enya. Det var innenfor porten og mot huset hvor Håkon var. Han stod bak huset for at hundene ikke skulle se ham og huset dempet lyden noe.



Tim er i treningsmodus og er fortsatt veldig glad i godbiter

Vi kom oss inn på området på bruket. Nå prøvde vi med skuddrekke på fem og fem skudd. Jeg må si jeg er veldig glad for å ha en så stabil hund som Tim. Han reagert ikke på dette heller. Vi gikk nå oppover mot huset. En gang lettet han på hodet da det første skuddet falt i en rekke på fem. Da var vi på veg mot hushjørnet. Men godbitene gled fortsatt ned på høykant!


Ikke noe å si på suget etter godbiter her nei!

Vi ga oss da vi kom til hushjørnet. Det er klokt å gi seg når det fortsatt er vellykket! Neste prosjekt er å kjøpe signalpistol og fortsette treningen : )



En svært utslitt Tim på hotellet samme kveld

  Tim og jeg fikk en svært lærerik helg og er veldig takknemlig for at vi fikk bli med på dette! Vi avsluttet helga i Trondheim med å overnatte på hytta i Femundsmarka. Mandag ble det strålende sol og med snø på toppene ble det utrolig vakkert!





Tim lader batteriene med Langsjøen og Sålekinna i bakgrunnen

  .